Proaktiv eller lean aktivering?

Ivan Harsløf, førsteamanuensis, Gruppe for inkluderende velferd

På en konferanse i Rotterdam om sosial aktivering der jeg deltok midt i september, ble det diskutert hvordan man kan legge til rette for en mer proaktiv innsats i tjenestetilbudet.

Joan Vilarrodona, direktør for sosiale tjenester i Barcelona, la frem byens nye strategier for å komme tidligere inn med tiltak rettet mot byens marginale grupper. Spørsmålene er da hvordan man oppdager problemene tilstrekkelig tidlig, men også hvilke etiske problemer som knytter seg til å intervenere før problemet eventuelt har slått ut i en sosial situasjon som krever inngripen i henhold til loven.


Umiddelbart synes en proaktiv innsats mest effektiv. Ved å sette en løsningsfokusert innsats inn på et tidlig stadium kan en unngå at problemene vokser seg store og komplekse. Omvendt kan man innvende at man ved en tidlig innsats risikerer å løse problemer som ellers ville løse seg av seg selv. Altså sløsing med knappe resurser.


Med utbredelsen av Lean Production-filosofien – med dens vektlegging av prinsipper som just-in-time og production-by-demand – synes særlig sistnevnte rasjonal å vinne innpass. Dette fremgikk med all ønskelig tydelighet av en rapport som det internasjonale konsulentfirmaet Deloitte skrev for de danske arbeidsmarkedsmyndigheter. Konsulentene hadde analysert klienttilgangen på Jobbsentrene. De fant at i løpet av den første måneden klarte omkring hver tredje person, som henvendte seg for å få hjelp, selv å skaffe seg jobb. Dermed var det, ifølge konsulentene, sløsing med ressurser å opprette en sak på dem og sette i verk tiltak.


På den bakgrunn ga konsulentene en rekke konkrete forslag til hvordan man kan holde denne klientgruppen vekk – eller ”vende dem i døren” som de formulerte det. Blant annet foreslo de å avtale møter med folk en time før den saksbehandler de skulle møtes med var tilgjengelig. Dermed ville folk få en time til å søke jobb på egen hånd via stillingsoppslag og jobbsøkningsportaler på senteret – og i den sammenheng altså eventuelt vende i døren. Man foreslo også at jobbsamtaler skulle følge en særlig ”dialogguide” som behendig skulle lede samtalen uten om vanskelige og tidskrevende temaområder så som folks eventuelle alkoholproblemer eller dårlige økonomi. Rapporten er gjennomgått i et både morsomt og skremmende radioinnslag i Danmarks Radios Orientering, der faktisk journalisten til slutt blir "vendt i døren." Man kan høre innslaget her.